Revmatisme og plantebasert kosthold
Hva er revmatisme:
Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. Revmatisme kan komme fra for eksempel røyk eller sigaretter. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd. Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet i Norge. 300 000 nordmenn har denne diagnosen. Revmatiske kvinner har økt risiko for svangerskapsforgiftning, behov for keisersnitt og større risiko for tidlige fødsler. I Norge har Rikshospitalet en egen avdeling som tilbyr behandling, avdelingen driver også med forskning på revmatisme. Det finnes i dag medisiner som kan lindre smerter, og medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen og forhindre invalidisering. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose, jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen. (Wikipedia)
Hvordan fungerer et plantebasert kosthold ved revmatisme?
Revmatisme er en såkalt autoimmun sykdom. Auto = selv, immun = forsvarssystemet av kroppen. Altså immunsystemet angriper selve kroppen. I de fleste tilfellene av revmatisme er det forskjellige ledd i kroppen som blir angrepet.
Det er i hvert fall to grunn hvorfor et sunt plantebasert kosthold hjelper med å bekjempe denne sykdommen.
1. Proteiner og antistoffer:
Kroppens immunsystem lager antistoffer mot alle proteiner som kroppen kommer imot. Disse antistoffer går rundt i blodet vårt og kan samle seg på bestemte plasser når kroppen blir angrepet. For eksempel lager kroppen antistoffer mot proteiner i vaksiner. Man blir vaksinert, kroppen lager antistoffer og når man blir smittet med sykdommen mann ble vaksinert imot, da signaliserer de ferdiglagde antistoffene til immunforsvaret at sykdommen skal bekjempes. Altså antistoffer er et slags signalstoffer.
Kroppen lager også antistoffer mot proteiner vi spiser. Dette er vanligvis gunstig siden vi kan spise en del ting som kan være sykdomsfremkallende. I tilfelle av autoimmun sykdommer som for eksempel revmatisme er det ugunstig å spise proteiner som er veldig lik våre egne proteiner. Når vi spiser proteiner som er lik våre egne proteiner, kan det hende at antistoffene fester seg på kroppens egne proteiner. Når disse antistoffene gjør dette signaliserer de til kroppen at kroppens eget vev må bli bekjempet. Så kroppen begynner da å skade seg selv.
Animalsk protein, altså protein fra kjøtt, egg og meieriprodukter er mye mer lik kroppens proteiner enn det planteproteiner er. Slutter man å spise animalsk protein (vegansk kosthold), da lager kroppen ikke disse uønskede antistoffer lenger.
2. Fettsyrer:
Problemet med omega-6-fettsyrer eller arakidonsyre.
Når man får en splinter eller man kutter seg selv, da trenger vi omega-6 for å sette i gang helbredelsen. Men vi trenger ikke å spise omega-6-fettsyrer fordi kroppen lager det vi trenger. Omega-3-fettsyrer virker hemmende på immunforsvaret vårt. Omega-3-fettsyrer blir ikke laget av kroppen. Du kan på en måte si at omega-6 er gassen og omega-3 er bremsen av immunforsvaret. Når forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer er gunstig fungerer immunsystemet som det skal.
I en vestlig diett er det vanligvis mye mer omega-6 enn omega-3. Dette fører til et overaktivt immunsystem. Husk at omega-6 fettsyrer er gassen av immunforsvaret. Vi ser at tilsetning av ekstra omega-3-fettsyrer av og til kan hjelpe med auto-immunsykdommer, men det er bedre resultater med å minke omega-6. (Mindre gass istedenfor full gass med ekstra brems).
Kyllingkjøtt og egg er største kilde av omega-6-fettsyrer, følgt av storfekjøtt, pølser, bacon, hamburgere, grisekjøtt, pizza og kalkun.
Spiser man et sunt plantebasert kosthold, da minker mann automatisk mengde med omega-6-fettsyrer og kan du gi det overaktive immunforsvaret ditt en velfortjent pause.